Både i hverdagen og på jobb møter vi ofte ulike typer LCD-skjermer (flytende krystallskjermer). Enten det er på mobiltelefoner, TV-er, små apparater, kalkulatorer eller termostater for klimaanlegg, har LCD-teknologi blitt bredt tatt i bruk på tvers av ulike felt. Med så mange typer skjermer tilgjengelig, kan det ofte være utfordrende å skille mellom dem. Generelt kan de imidlertid kategoriseres i flere hovedtyper, for eksempel segmentkode-LCD-skjermer, punktmatriseskjermer, TFT LCD-skjermer, OLED-skjermer, LED-skjermer, IPS-skjermer og mer. Nedenfor presenterer vi kort noen av hovedtypene.
Segmentkode LCD
Segmentkode-LCD-skjermer ble først utviklet i Japan og introdusert i Kina på 1980-tallet. De ble hovedsakelig brukt til å erstatte LED-digitalrør (bestående av 7 segmenter som viser tallene 0–9) og finnes ofte i enheter som kalkulatorer og klokker. Skjerminnholdet er relativt enkelt. De blir også referert til som segmenttype-LCD-skjermer, små LCD-skjermer, 8-tegns skjermer eller mønstertype-LCD-skjermer.
Punktmatriseskjerm
Punktmatriseskjermer kan deles inn i LCD-punktmatrise- og LED-punktmatrisetyper. Enkelt sagt består de av et rutenett av punkter (piksler) arrangert i en matrise for å danne et visningsområde. For eksempel refererer en vanlig 12864 LCD-skjerm til en skjermmodul med 128 horisontale punkter og 64 vertikale punkter.
TFT LCD
TFT er en type LCD og fungerer som grunnlaget for moderne flytende krystallskjermteknologi. Mange tidlige mobiltelefoner brukte denne typen skjerm, som også faller inn under punktmatrisekategorien og vektlegger piksel- og fargeytelse. Fargedybde er en nøkkelmåling for å evaluere skjermkvalitet, med vanlige standarder som inkluderer 256 farger, 4096 farger, 64K (65 536) farger og enda høyere, for eksempel 260K farger. Skjerminnhold er vanligvis delt inn i tre kategorier: ren tekst, enkle bilder (som ikoner eller tegneseriegrafikk) og bilder i fotokvalitet. Brukere med høyere krav til bildekvalitet velger vanligvis 64K eller høyere fargedybde.
LED-skjerm
LED-skjermer er relativt enkle – de består av et stort antall LED-lys som danner et displaypanel, som ofte brukes i utendørs reklametavler og informasjonsdisplayer.
OLED
OLED-skjermer bruker selvemitterende pikselteknologi for å produsere bilder. Når det gjelder belysningsprinsipper, er OLED mer avansert enn LCD. I tillegg kan OLED-skjermer gjøres tynnere, noe som bidrar til å redusere den totale tykkelsen på enheter.
Totalt sett kan flytende krystallskjermer grovt sett klassifiseres i to hovedkategorier: LCD og OLED. Disse to typene skiller seg fundamentalt fra hverandre i belysningsmekanismene sine: LCD-skjermer er avhengige av ekstern bakgrunnsbelysning, mens OLED-skjermer er selvemitterende. Basert på dagens teknologitrender, vil begge typene sannsynligvis fortsette å eksistere side om side for å møte ulike brukerbehov for fargeytelse og bruksscenarioer.
Publisert: 30. august 2025